UAVHENGIGE SKOLERS ROLLE I DET EUROPEISKE SAMFUNN En erklæring fra skolenes interesseorganisasjoner.

Et budskap til det europeiske samfunnet

Formell utdannelse, - det som danner grunnlaget for livslang læring, spiller ved begynnelsen av det nye århundret en nøkkelrolle når det gjelder å utvikle "kunnskapssamfunnet" og "bygge Europa gjennom utdannelse og opplæring". Det er med dette for øye de europeiske organisasjonene av ikke-offentlige/frittstående skoler og europeiske organisasjoner som arbeider for retten til utdannelse og utdanningsfrihet, - organisasjoner som representerer til sammen 12 million elever og deres foreldre, avgir denne erklæringen. Med erklæringen ønsker vi å gjøre den folkelige opinion og de politisk valgte representanter oppmerksomme på det viktige bidraget som uavhengig utdannelse (enten i friskoler med statsstøtte eller i andre privateide skoler) gir til et fritt, demokratisk og pluralistisk samfunn.

Innenfor en ny kontekst

Vår verden utvikler seg i stigende grad mot "et lærende samfunn", et "kunnskapssamfunn". Det er vanskelig å forutsi omfanget av de endringer som kommer som følge av den nye informasjons- og kommunikasjonsteknologien, men utviklingen vil utvilsomt påvirke utdanningsfeltet. Samtidig påvirkes utdanningssystemet av globaliseringen på en slik måte at det skapes press mot de nasjonale og regionale systemer og verdier. Dette berører både økonomiske og konkurransemessige sider ved livet til den alminnelige borger, og derfor er det nødvendig med en ny, balansert og kreativ tilnærming for å skape en helhetlig utdanning. I Europa gjøres det nå for første gang i historien forsøk på å bygge et forent, dog ikke uniformert, Europa, basert på felles ideer som deles av medlemslandene i stedet for ved makt, erobring og tvangspålagte ordninger. Menneskeretter og europeisk borgerskap er etablerte grunnverdier i det nye europeiske samfunnet, akkurat som sosial samhørighet og like muligheter for alle er generelle mål. Politiske barrierer, som enkelte nasjonale valutaer, ser ut til å forsvinne når land blir mer bevisst sin plass i et multietnisk, interkulturelt og religiøst mangfoldig europeisk fellesskap. Som en konsekvens av dette erkjenner de fleste et behov for "å fullføre Europa gjennom utdannelse og livslang læring". Erkjennelsen gir grunn til å foreta en felles tilnærming til feltet utdanning, selv om hvert enkelt land ønsker å bevare sitt eget utdanningssystem.

Pluralisme

Europa utvikler seg tydelig som et pluralistisk samfunn. Denne pluralismen er en av de grunnleggende dimensjonene ved europeisk borgerskap, et borgerskap vi alle er berettiget. Et slikt pluralistisk og lærende samfunn krever nasjonale utdanningssystemer som erkjenner nødvendigheten av å ha forskjellige utdanningsmuligheter for å møte innbyggernes forskjellig behov, både hva gjelder foreldres og elever/studenters valg. Dette er måten å sikre like muligheter for alle og legge et solid grunnlag for livslang læring. Kombinert med åpen tilgang vil man på denne måten stimulere til den sunne sosiale tilhørighet som er nødvendig i det nye Europa. Uavhengige skoler, slik de framstår og anerkjennes i grunnlover, lange tradisjoner, lover og internasjonale dokumenter, heri inkludert art.14 i den nye Erklæring om grunnleggende retter i den Europeiske Union, tilbyr et positivt svar inn i den nye sosiale situasjonen og til de aktuelle utdanningsbehovene i det utvidede europeiske fellesskapet. Uavhengige skoler gir enhver innbygger muligheten til å velge sin utdannelse og på den måten gi mening og sjel til sin eksistens og til sine barns personlige historie. Begge disse aspektene er nå viktige for å kanalisere den strøm av informasjon og kunnskap som, på grunn av den nye teknologien, barn og unge på alle trinn oversvømmes av.

Utdannelse i et pluralistisk samfunn

Utdannelse har første prioritet i vårt samfunn. For å bygge det beste europeiske kunnskapssamfunnet med livslang læring som bakgrunnsteppe, er det nødvendig å ha klare ideer om utdanning, læring, kunnskap, danning og skolering: Alle disse nærliggende, men ikke like, aspektene må være godt forstått nå for å bli rett utviklet i fremtiden. Utdanning i uavhengige skoler framhever utviklingen av hele mennesket som viktigere enn den rene kunnskap, undervisning i og læring av fakta, og som noe mer enn simpel ervervelse av ny informasjon og kommunikasjonsteknologi. Sammen med overføringen av ferdigheter, kompetanser og kunnskaper er skolenes overordnede mål at elevene gjør humanistiske, kulturelle og åndelige verdier til sine egne og utvikler disse verdiene. Med dette for øye blir åndsvitenskapene og overlevert livserfaring mer og mer viktig. Uavhengige skoler spiller en viktig rolle i hvilket som helst utdanningssystem fordi slike skoler utelukker enhver tendens til utdanningsmonopol. De er en viktig del av alle utdanningssystemer på grunn av deres evne til å fremme den utdanningsmessige nyskapning som sosiale forandringer krever. Dessuten er det rikelige beviser for, noe myndigheter er meget vel klar over, at uavhengige skoler bidrar sterkt til utvikling og kvalitetsheving i den samlede nasjonale utdanningen både med hensyn til ledelse og pedagogikk. Dette betyr at nasjonale stater må stole på og anerkjenne de uavhengige skolene og vise at de forstår at disse skolene er en nødvendig del av utdanningssystemet i et pluralistisk, fritt og demokratisk samfunn.

Selvstendighet og finansiering

Europeiske samfunn gir foreldre retten til å velge en utdanning for sine barn i tråd med deres religiøse, filosofiske eller pedagogiske overbevisning, slik det framgår av artikkel 14 i Erklæringen om fundamentale retter i den Europeiske Union. For å hjelpe foreldre til å foreta reelle valg må de nasjonale myndigheter ta på alvor de uavhengige skolenes behov og erkjenne ansvaret for å gi økonomisk tilskudd til disse skolene. For å oppfylle den utdanningsmessige og sosiale rolle i et fritt samfunn, må de uavhengige skolene gis tilstrekkelig autonomi og realistisk statlig finansiering. Pedagogisk frihet på ulikt vis er nødvendig om den uavhengige sektoren skal kunne gi et tilbud som svarer til innbyggernes behov og overbevisninger, og for at sektoren skal kunne utvikle nyskapende utdanningsprogrammer. De uavhengige skolenes egenart krever at skolene gis, innenfor lovens rammer, en mulighet til å organisere skoledriften på særskilt vis og til å utdanne egne lærere. Realistisk finansiering er også nødvendig, jamfør Det europeiske parlamentets allerede lenge-eksisterende resolusjon av 14. mars 1984. Denne resolusjonen har til nå i stor grad vært plassert på sidelinjen av myndighetene i EUs medlemsstater.

Arbeidsmål og håp

Uavhengige skoler ønsker å bidra, slik de lenge har gjort, til utdanningsmessig kvalitet i alle skoler og for alle elever i våre respektive land og i det nye pluralistiske Europa som vi tilhører. Dette er vårt profesjonelle mål og hovedinnholdet i vår aktivitet og vår oppgave. Vi håper at det europeiske samfunnet, myndigheter og borgere, vil forstå og verdsette vår rolle i samfunnet og, på vegne av de kommende generasjoner, vil hjelpe oss til å forbedre og styrke vårt bidrag innenfor utdanningsfeltet.

 

Carlos Díaz-Muñíz, ------------------Simon Steen---------------------- Per Kristensen

ECNAIS (European Council of National Associations of Independent Schools)

Alvaro Fernández, CADEICE (Conféderation d'Associations d'Ecoles Independantes des Communatés Européennes)

Etienne Verhack, CEEC Comité Européen pour l'Enseignement Catholique)

Ulrich Klemens, CoGREE (Coordination Group for Religious Education), IV (International Association for Christian Education)

Detlef Hardorp, ECSWE (European Council for Steiner Waldorf Education)

Ingo Krampen, EFFE (European Forum for Freedom of Education)

Gregorio Romera, FUNDEL (Fundación Europea Educación y Libertad)

Miguel Angel Sancho----------------Eugenio Gil

OIDEL (Organisation Internationale pour le Développement de la Liberté d'Enseignement)